SLEKTSBIBLIOTEKET:

Nummersystem for anetavler

SLEKTSKOLEN:
[Oversikt]

Nybegynneren tror at han skal klare å holde oversikt over alle personer. Den viderekomne lager kanskje sitt eget nummersystem. Eksperten velger sannsynligvis å bruke et av følgende nummersystemer for sin anetavle:

Kekule von Stradonitz' system
Rollers system
Hagers system
Lorenz' system

Innledning

For en nybegynner innen slektsgransking er det naturlig å tro at det er enkelt å holde oversikt over aner og øvrig slekt. Det varer imidlertid ikke lenge før behovet for et nummereringssystem melder seg. For den som bruker et dataprogram er løsningen enkel; dataprogrammet holder orden på personene - inntil anetavlen skall skrives ut. For den som ikke bruker et dataprogram er løsningen å lage et nummersystem. Men ikke lag ditt eget nummersystem før du har lest om de systemene som allerede finnes.

Den som bruker dataprogram trenger ikke å tenke på et nummersystem før anetavlen skal skrives ut. Da kommer mange dataprogram til kort. Men noen av dem, som svenske Disgen, kan tilpasse seg etablerte systemer. Men hvilket system skal vi velge?

Enten du bruker et dataprogram eller ikke, her er en oversikt over noen av de mest vanlige nummersystemene:

Kekule von Stradonitz' system

I dette systemet nummereres anene fortløpende. Probanden blir nr 1. faren nr 2. moren nr 3, farfar nr 4, farmor nr 5, morfar nr 6 og mormor nr 7. Oldeforeldrene får numre fra 8 (farfars far) til 16 mormors mor). Hver generasjon begynner med et tall som også angir hvor mange aner det er i denne generasjonen ( f.eks. starter oldeforeldre-generasjonen med nr 8 - farfars far - og vi har 8 oldeforeldre). Mennene får i dette systemet et liketall, mens kvinnene får et oddetall. Mennenes (fedrenes) anenummer er også det dobbelte av hans barns nummer, kvinnenes (mødrenes) anenummer er det dobbelte pluss 1 av barnets nummer.

Det var den tyske genealogen Stephan Kekule von Stradonitz (1863-1933) som i 1898 tok i bruk dette systemet. Han fant ut at det tidligere hadde vært brukt av den spanske genealog Hieronymus de Sisa på 1600-tallet. Systemet ble allerede i 1590 brukt av tyskeren Michael Eizinger, og det er så logisk at det sikkert har vært brukt av andre før det ble "gjenoppdaget" av von Stradonitz.

Rollers system

Dette systemet ligner på det forrige, men forskjellen er at probanden ikke får noe eget nummer. Derfor blir faren nummer 1 og moren nr 2. Besteforeldrene får nummer fra 3 til 6 og oldeforeldrene nummer fra 7 til 14. Dessuten betegnes generasjonene med romertall, og foreldregenerasjonen betegnes som generasjon I. Probandens farfars mor blir derfor betegnet som III:8. I dette systemet får altså mennene oddetall, mens kvinnene får like tall. Det er dessuten ikke mulig fra den første personen i en generasjon å se hvor mange personer det er i en generasjon.

Hagers system

Dette systemet bruker som Hager to tall, en generasjonsbetegnelse og et løpenummer innen generasjonen. Generasjonsbetegnelsen bruker romertall og begynner med foreldregenerasjonen. Som løpenummer innen generasjonen brukes vanlige tall (arabertall). Probandens farfars mor blir derfor betegnet som III:2.

Det finnes flere varianter av dette systemet: Et slik variant lar generasjonsberegningen begynne med probanden. Da blir farfars mor IV:2. En annen variant er å bruke romertall for både generasjon og person. Da blir farfars mor III:II (eller IV:II).

Lorenz' system

I sin "Lehrbuck der Genealogi" bruker Ottokar Lorenz (1832-1905) et brøksystem for å betegne aner. I dette systemet blir farfars mor 8/2. Det første tallet i brøken viser antall personer i generasjonen (foreldre 2, besteforeldre 4 og oldeforeldre 8). Det andre tallet viser personen telt fra "venstre". Menn får oddetall, mens kvinner får like tall, og morens tall er farens tall pluss 1. En fordel med dette systemet er at det enkelt også forteller om anen tilhører fars- eller morssiden. Hvis nevneren (det andre tallet) utgjør halvparten eller mindre av telleren (det første tallet) tilhører personen farssiden.

Og hva bør jeg bruke?

Det må du bestemme selv. Men det mest vanlige er sannsynligvis Kekule von Stradonitz' system, mens Lorenz' system kanskje gir best oversikt. Vi tør ikke å anbefale noe bestemt system, men anbefaler deg å bruke det du synes passer best for deg. Det er viktig å huske på at de som skal lese det du presenterer vet mindre om dette enn deg. Velg derfor et system du tror leserne skjønner logikken i.

© 2004 SLEKT NORGE / Kontakt oss / Informasjon / Hovedside / Informasjon om hyperlenker
Redaktør: Lars Harald Alstadsæter